Tag Archives: RTG

Hvorfor bare 2 dager med strøm på kometen, Philea?

Den 12 november 2014 var en viktig dag for europeisk romforskning. Romsonden Philea landet på kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko og var dermed første fartøy som har greid å lande på en komet for å gjøre undersøkelser på overflaten. Den er utstyrt med et helt knippe av instrumenter for målinger av kometoverflaten for å øke for forståelse av universet og jordens opprinnelse.

 

Men det var et stort aber – hvor lenge kunne den holde seg med nok strøm slik at man både kunne utføre målingene og sende de til oss på jorden? Etter 2 dager var moroa over for denne gang. Batteriet var nesten tomt og solcellepanelen romsonden var dekket med fikk hverken nok sol eller er effektive nok til å sikre kontinuerlig drift. Så da gikk Philea i dvale mens den venter på å lade opp batteriene og komme nærmere solen. Forhåpentligvis får vi kontakt igjen i løpet av et par måneder.

Selv stod jeg igjen med et lite spørsmålstegn: hvorfor brukte de ikke andre kilder til energi en solceller? Hvorfor ikke bruke et radioaktivt batteri (RTG)? Voyager lever fremdeles etter 38år. På mars kjører Curiosity rundt døgnet rundt. Men hvorfor kan ikke ESA, europeisk romfart, gjøre noe tilsvarende?

Vel, det viser seg det at RTG’er (enda så fantastiske de nå en gang er) ikke er helt rett frem å lage. Og det er IKKE det termoelektriske materialet det står på –  det er det radioaktive materialet.

RTG’er ble utviklet parallelt i USA og Russland på 50 og 60-tallet som en energikilde i øde områder med lite sol og da særlig utforskning av universet. Det radioaktive materialet som ble brukt i disse RTG’ene var i all hovedsak et biprodukt fra atomvåpenproduksjon. Nå som atomvåpenproduksjonen ligger relativt død i disse landene er det heller ingen kilder til nytt radioaktiv materiale for RTG’ene. USA holder rett og slett på å gå tom for brensel til sine RTG’er, og har visstnok ikke stort mer materiale igjen enn til én større romekspedisjon.

Europeiske land var aldri med på dette romkappløpet og utviklet dermed heller aldri teknologien. Når ESA ble etablert på 70-tallet ble det valgt å fokusere hovedsaklig på solceller for å gi strøm til sine romsonder da disse selvfølgelig er enklere og lettere, samtidig som at atomkraft ble stadig mer upopulært og risikoene forbundet med det fikk større fokus. Men stadig større og mer avanserte ekspedisjoner som skal dra enda lenger ut i solsystemet vil kreve mer energi og da må man kanskje vurdere å skaffe sin egen RTG-teknologi også i Europa.

Om du vil lese mer om dette og andre mulige årsaker til mangel på RTG’er i Philea og andre europeiske romeksepdisjoner kan du ta en titt på denne Quora-tråden.

Men det finnes håp! Det jobbes faktisk med å utvikle RTG’er i Europa, men ved å bruke Americum istedenfor Plutonium som den radioaktive kjernen. Det er en slags billigutgave med lavere effekt, men likefult et steg i riktig retning.

For å oppsummere: Termoelektrisiteten startet sin karriere for fullt som del av energikilde til store romekspedisjoner. På grunn av dyre og upopulære radioaktive materialer ble det dessverre aldri en hit i Europa. Men dette er i ferd med å endres. RTG’er og termoelektrisitet kommer til å fortsette å være en viktig del av vår utforskning av universet i lang tid fremover.